De siste dagene har nyhetene vært preget av en dyster stemning. Blodige mødre, livløse babyer, unger som mangler kroppsdeler og fortvilte husmødre som har mistet mann, barn og all eiendom. Det er elendighet overalt og man gruer seg til neste nyhetssending og håper med alt man har om at antall døde ikke har økt. Det er nesten ubegripelig at en stat kan gjøre noe sånt mot et folk.Jeg ber ikke om affinitet av den Israelske staten, men om en forklaring. En forklaring som er mer enn bare ”menne, de starta… Og nå er det vår oppgave å forsvare landet våres”. Da lurer jeg på hvordan ordboka deres er bygget opp. Sist jeg slo opp ordet ”forsvare”, var ikke ”å drepe 3-åringer og nekte leger medisiner og tilgang” med i definisjonen. Jeg skjønner ikke hva Ehud Barak tenker på når kan kaller det å forsvare landet hans. Israels forsvarsminister må nok slite med å sove om nettene med tanke på at millioner av mennesker ville ha hatt det bedre uten noen av de valgene hans.
Det er underlig at Israel ikke har hørt på andre nasjoner. Til og med EU ba Israel om å heve blokaden av Gaza, men Israels svar var å holde tilbake nødhjelp, sulte ut befolkningen og til slutt sette i gang en massiv og grotesk militær voldtekt. Israel har i flere tiår okkupert stadig større områder av Palestina. De har diskriminert befolkningen, tvunget dem til å flytte og i mange situasjoner systematisk utryddet deler av befolkningen. Selvfølgelig er ikke det kun Israels skyld, men det er vanskelig å gi skyld utover provokasjon på Hamas. Det er nesten som om alle folk fra Namibia i hele verden skulle få bosette seg i Norge, mens alle nordmennene måtte flytte til Hamar eller Østfold, og hvis noen mente noe som namibianerne ikke likte ble man fengslet eller drept.
Og man regner med at det er døde eller skadde folk i alle familier i det geografiske området, og at alle de som nå mister det kjæreste de har, kun sitter igjen med et massivt hat mot Israel. Dette er selvfølgelig ikke til favør for Israel ettersom det naturligvis fører til flere selvmordsaksjoner og terrorangrep. Det er også meget vanskelig å kun klandre en part for alt dette, men jeg tror de aller fleste er enige om at Israel har skylda for at konflikten har tatt denne voldelige vinkelen.
Jeg oppfordrer den Israelske regjeringen til å stoppe dette blodbadet. Nok liv har gått tapt.
Innlegg
9 kommentarer:
”menne, de starta… Og nå er det vår oppgave å forsvare landet våres”.
Dette var ikke bare infantilt (av deg, ikke av Israel), det er ikke heller riktig. Det var våpenhvile, så begynte Hamas å sende raketter inn i Israel. Dette fortsatte de med til Israel stoppet dem, men millitærmakt. Hvis Israel lar Hamas være i fred, kan jeg love deg at terroren vil fortsette. Når det gjelder de sivile tapene, skyldes det at Hamas, som de feige terroristene de er, hjemmer seg blant sivile.
Det er også feil det du sier om okkupasjonen. Gaza var en del av Israel før det ble okkupert av Hamas. Ikke omvendt.
Kjære Olve.
Det kan hende at Hamas er den drivende kraften som provserer Israels voldshandlinger. Men tror du virkelig at palestinerne vil være fredelige og rolige etter at Israel har drept tusenvis av palenstinske for å utryddet Hamas?
Nei. Det vil oppstå flere terroristgrupper som krever hevn.
Og da vil Israel angripe sivile igjen.
Derfor er ikke vold måten å løse denne konflikten på.
Hamas har gjort mye bra for Palestina. Bygget skoler, sykehus, barnehager osv, men dette blir glemt når de også driver med terror. Det er fryktelig synd, men jeg forsvarer ikke Hamas sine voldshandlinger mot sivile heller. Det får noen andre ta seg av.
Jeg foreslår også at du leser det innlegget over denne. Den heter Gazas barn og gir et lite innblikk i ofrenes situasjon.
I så fall har jeg en utfordring til deg. La oss spole noen uker tilbake, til da Hamas skøt raketter på Israel på heltid. Hva synes du Israel burde gjort?
Jeg er også overrasket at du påberoper deg slik kompetanse på forholdene i Gaza.
Uansett, jeg er enig i at vold ikke er en god løsning på lang sikt. Allikevel, i en slik situasjon, hvilke andre alternativer har Israel?
Unnskyld meg, Olve. Du må kanskje finne ut litt mer før du begynner å påstå at Priya tar feil.
Det første som skjer i denne konfliktrunden skjer den 4. November: Israelske styrker rykker inn på Gaza, utfører en smidig militæroperasjon som resulterer i at noen Hamasmedlemmer blir drept.
Hamas svarer på denne aggresjonen, og på bruddet på våpenhvilen, som inntil da har vært nogenlunde reel, ved å begynne å sende raketter igjen. Jeg har ingen tall, men jeg tror at antall drepte var færre enn de 100 som Israel drepte den første dagen med bombing...
Dessuten har Israel gjennom å føre en total isolasjonspolitikk ovenfor folk på Gaza, egentlig stelt i stand denne situasjonen helt selv. Du kritiserer Hamas, men de gjør nøyaktig det samme som motstandsbevegelsen under andre verdenskrig: forsvarer seg mot en okkupasjonsmakt. Er dette galt?
Jeg vet heller ikke hvor du har lært din historie, Olve. Palestinerne bodde i Palestina lenge før jødene fikk landet i gave av samvittighetstyngede europeere, og dagens palestinske "territorium" er langt mindre enn det som var tenkt når Israel/palestina ble oppdelt. Dette er resultater av Israels krigføring i regionen, ikke noen hamas-okkupasjon. Hamas er et parti (og for så vidt terrorgruppe) som vant det palestinske valget ved sist valg.
Jeg skriver veldig på spissen, og jeg er selvfølgelig klar over at bildet er mye mer nyansert, at feilen liger hos ekstremister på begge sider og at det finnes grunn til at israel skal frykte for sin sikkerhet, men poenget her er at israel overreagerer så jævlig.
Og når du bor i et område som er så lite som Gazastripen er det vanskelig å ikke gjemme seg med sivile, liksom.. Skulle hele hamas samlet seg i en stor klump i den ene enden av gazastripen, bare sånn at de kunne bli drept med en gang og at ingen sivile skulle dø?
Bullshit
Gøyalt at du blir provosert, Johannes, for kommentaren var egentlig bare ment som det.
Jeg har stor sympati med palestinere, og jeg null forståelse for Israels behandling av arabere siden landet ble dannet. Og ja, jeg kan min historie.
Det jeg derimot ikke respekterer er terrorisme. Du tar feil når du sammenligner den norske frigjøringsbevegelsen og Hamas. Den norske frigjøringsbevegelsen kjempet for frihet og demokrati, mens Hamas kjemper for at landet skal bli som de andre autoritære, islamistiske statene. Oslogjengen sprengte ikke seg selv. Oslogjengen drepte ikke sivile. Oslogjengen hjernevasket ikke barna sine. Oslogjengen gjemte seg ikke i de mest bebygde, sivile områdene som pressmiddel. Derfor håper jeg at krigen, nå som den allerede er i gang, ender med en terroristorganisasjon mindre i verden. At hele hamas hadde samlet seg i en stor klump i den ene enden av gazastripen, slk at de kunne bli bombet vekk og ingen sivile skadet, hadde definitivt vært å foretrekke, selv om det aldri kommer til å skje.
Så lenge Gaza er en okkupert og isolert utbryterrepublikk, kan ikke innbyggerne innlemmes i det Israelske demokratiet, og få de samme rettighetene og friheten som andre. Derfor tror jeg krigen kan få positive effekter til slutt, til tross for hvor grusom den er.
Skal det kunne bli fred må alle Israels innbyggere få delta i ett demokrati med frihet, rettsvern og grunnleggende rettigheter, og de to folkene må lære å respektere hverandre. Før det skjer, kommer elendighetene bare til å fortsette.
Olvis.
Du må skjønne at selv om Hamas blir utryddet av Israel, så vil ikke krigen ende der. Innen den tid Hamas er utryddet, vil mange mange palestinske liv ha gått tapt.
Tror du de ville ha nøyd seg med litt fred da?
Nei. Det vil garantert oppstå nye grupper som vil kreve hevn. Du må huske påa t konflikten ikke har det samme religiøse perpektivet som den hadde før. Det er fortsatt snakk om å kreve det landet som rettmesig er deres, men hele konflikten har blitt mye mer personlig for begge parter.
Derfor kan jeg være sikker på at Israel ikke gjør det rette ved fortsette slik de gjør for å utrydde en terrororganisasjon.
Vil bare nevne for Olve at Palestina og Israel er to separate stater og at jeg lurer på hvordan et land kan okkuperes av sitt eget folk. Anbefaler at du ser litt på oppdelingsplanen som FN la fram i 1947, hvor Gaza, Vestbredden og deler av dagens isrealske grense mot Libanon var tiltenkt å være Palestinsk.
Jeg vil også benytte annledningen til å si at Israels bruk av fosfor- og DIMEstridshoder i sivile områder er fullstendig hårreisende. Fosforvåpen er gjennom Genevekonvensjonen ikke lovlig i sivile områder. DIME er et våpen som bruker mikrofragmenter til å kutte sine ofre i biter og overlevende har i tillegg til å ha mistet kroppsdeler økt risiko for kreft.
Å først framprovosere et angrep fra Hamas og deretter teppebombe Gaza i håp om å drepe en og annen militant, for å deretter å bombe en skole, et sykehus og et FN hovedkvarter, gjerne med våpen som resten av verden med unntak av USA og Russland ser på som uakseptable, er ikke selvforsvar.
At store deler av befolkningen er under 15 år er også noe å ha i tankene før man uttaler seg.
Anbefaler forøvrig denne artikkelen fra Al-Jazeera Magazine
http://www.aljazeera.com/news/newsfull.php?newid=199540
Jeg referer en annen blogg om utviklingen de siste fire årene for å svare på dette:
I 2005 trakk Israel seg ut av Gaza-stripen etter en 38 år lang okkupasjon. Ett år senere, i 2006, vant det ytterliggående islamistiske partiet (og terrororganisasjonen i følge EU og USA) Hamas et demokratisk valg i Gaza. De fikk dog ikke rent flertall, og var nødt til å samarbeide med blant annet Fatah. Verken USA, EU eller andre vestlige land anerkjente Hamas sin valgseier, og stod på sitt om at Hamas måtte legge ned våpnene og anerkjenne Israels rett til å eksistere. Norge var unntaket fra regelen og ønsket å ha dialog med de nye selvstyremyndighetene. Umiddelbart etter Hamas-seieren innførte Israel en blokade av Gaza, og det brøt ut voldelig konflikt mellom Hamas og Fatah. De klarte likevel i februar 2007 å bli enige om en samarbeidsregjering.
I juni 2007 oppstod det igjen kamper mellom Fatah og Hamas. Kampene endte med at Hamas vant, og i realiteten gjennomførte Hamas et statskupp. I etterkant av dette intensiverte Israel blokaden ytterligere, og hindret fri bevegelighet for personer, utstyr, import og eksport. De gjorde dette av to årsaker. Den ene var for å hindre at Hamas fikk tilgang på militært utstyr. Den andre var at de ønsket å svekke Hamas. Israel oppnådd dog ingen av målene. Hamas fikk tilgang på militært utstyr gjennom små tunellganger fra Egypt, og det tok ikke lang tid før Hamas begynte å skyte Qassam-raketter mot den israelske befolkningen i blant annet Sderot. Disse angrepene drepte flere israelske sivile og mange flere ble skadet. Ifølge Human Rights Watch bryter disse bevisste handlinger, rettet mot sivile, internasjonal humanitær lov. Den 19 Juni 2008 ble Hamas og Israel enige om en seks måneders våpenhvile. Den 13 desember 2008 uttalte Israel at de var positive til å videreføre våpenhvilen. Den 20 desember kunngjorde Hamas at så lenge Israel ikke oppfylte kravet om å oppheve blokaden, så ville de avslutte våpenhvilen. Israel, på sin side, hevdet at det skyldtes at Hamas ikke hadde overholdt sine forpliktelser om å stoppe rakettavfyringer og stanse alle former for våpensmugling. Derfra tok det ikke mer enn 7 dager før Israel startet sine operasjoner i Gaza – en operasjon som visstnok hadde vært planlagt i over et halvt år.
Ellers er jeg enig når det gjelder våpnene og krigføringen in general. Angrepet er groteskt og inhumant, og jeg mener man burde løst dette problemet på en annen måte.
At Hamas er på USA og EU sine terrorlister er vel ikke akkurat noe sjokk. EF-domstolen mener faktisk at det er lovstridig at EU har plassert Hamas på listen. På USAs terrorliste står vel snart alt og alle som noen gang har hevet stemmen mot dem.
Bør det også sies at Israel benytter enhver annledning til å straffe sivilbefolkningen for handlingene til noen få militante. At Isreals egne handlinger skapte og styrket Hamas gjennom okkupasjonen av Gaza, er få som tenker over. Og at den vestlige verden og Israel skal kunne si at Hamas ikke skal få delta i en regjering etter å ha vunnet et demokratisk valg, er en holdning som jeg stiller meg uforstående til. Dette viser en side ved vesten som er flott oppsummert av artisten Tom Lehrer i sangen "Send the marines", der følgende blir sagt: "For might makes right, until they see the light, they've got to protected, all their rights respected, until somebody we like can be elected".Det er greit så lenge dere gjør som vi sier.
Jeg trodde målet for verden var at Israel og Palestina skulle være 2 selvstendige, demokratiske stater, ikke en stat som undertrykket den andre, og nektet denne å velge sine egne ledere.
Ekte demokrati og ekte frihet er når et folk kan velge de lederne de selv vil uansett hvor uegnet resten av verden mener at vedkommende er.
Legg inn en kommentar